A Travellerspoint blog

Ventetid i Perth..

rain 25 °C

Da har jeg tilbragt noen dager i Perth, ikke så veldig spennende siden jeg prøver å ikke bruke altfor mye penger, men med hyggelige mennesker går tiden allikevel :) Da jeg kom til hostellet og gikk inn på rommet møtte jeg igjen en tysk jente som har bodd på samme hostell som meg både i Denmark og i Bunbury, så jeg følte litt at jeg forfulgte henne. Men det var veldig hyggelig da, og jeg fikk selskap et par dager av henne og en veldig hyggelig amerikansk jente. De reiste videre på tirsdag, og ble erstattet av en ny hyggelig tysk jente og en canadisk jente. Så det har ikke akkurat føltes ensomt å være her alene :)

På torsdag ble det endelig litt kjøligere her, og det første regnet kom etter 68 dager tørke i Perth! En perfekt dag for en lang frokost på en liten søt kafe som til og med hadde gratis internett, og siden jeg måtte bytte rom (Perth er nemlig fortsatt helt fullt, og jeg er heldig som har rom på hostellet) og derfor hadde med meg pc’n utnyttet jeg det en stund! Utover dagen stoppet regnet, og det var rundt 25 og overskyet. Med andre ord en perfekt dag for å tusle rundt i byen og se på livet. Jeg kom meg også helt opp til King’s Park der alle sprekinger i Perth tydeligvis jogger opp. Jeg hadde aldri gjort det, jeg hadde problemer nok med å gå opp ;) Utsikten over byen var imidlertid verdt det!

DSC_0134.jpg

3DSC_0144.jpg

DSC_0154.jpg

DSC_0155.jpg

DSC_0158.jpg
De er ekstremt gode på minnesmerker her i Australia. Hvis jeg ikke husker helt feil var dette minnesmerket over falne i første verdenskrig, men det er mulig jeg husker feil så det var andre.

Helga har blitt tilbrakt sammen med en gjeng hyggelige irer, etter å ha blitt invitert med ut av et par som jeg møtte i Bunbury. Veldig hyggelig, men det var ikke akkurat irsk forlovelsesfest jeg regnet med at jeg skulle ende opp på! ;)
Søndag ble det irsk musikk på irsk pub. Jeg var vel egentlig mest imponert (eller skremt) over at mennesker som er så fyllesjuke går på med ny giv dagen derpå, men det er vel det som kalles å reparere...

Jeg begynner nå å bli veldig klar for å reise fra Perth, ikke så mye igjen å gjøre her nå føler jeg.. Men i morgen er dagen, da reiser jeg endelig til gården. Så får vi se hvordan det blir! Litt usikker på internettforholdende dit jeg skal, men hvis ikke blir det oppdatering når jeg kommer til Cairns. Har bestilt flybillett og lander der den 29.

Posted by lenebli 14:19 Archived in Australia Tagged perth Comments (2)

Bunbury

avslapping og dykking!

sunny 33 °C

(Tre innlegg på en dag, men nå er dere iallefall helt oppdatert ;)

Jeg vet ikke om det var lettelsen over å ha kommet seg vekk fra den gale bonden, eller om Bunbury er så fint som føler etter å ha vært der i litt over en uke, men jeg liker Bunbury nesten like godt som jeg likte Esperance ;)

Bunbury er stedet for sol, strand, delfinkikking og dykking, og vi fikk gjort alt med mer eller mindre hell! Delfinkikkinga gikk relativt dårlig for min del, bare noen finner på lang avstand, men Anne Mona hadde sett noen nærmere da. Sol og strand funket definitivt veldig bra, og dykkinga minst like bra! Vi fant nemlig ut at det var på tide å gjøre noe litt mer aktivt enn å ligge på stranda, så på torsdag bar det ut på dykketur. Skipper og hjelpeskipper var begge veldig hyggelige, og vi hadde selskap av et australsk par i 60-årene som hadde dykket hele livet og et par fra sveits der jenta hadde sitt første båtdykk, akkurat som jeg.
Når vi kom ut til båten hadde han et sveitsisk flagg oppe, men da han hørte vi var norske ble det raskt skiftet til norsk, og da noen sveitsere også kom satte han like godt opp to! Mannen var rett og slett gal etter skandinavia og hadde til og med historien til det norske flagget i båten. Han kunne mest sannsynlig mer om flagget enn meg ;)

SAM_0152.jpg

Været var helt nydelig, og det første dykket gikk ned til vraket ”Lena” på 18 meter. Siden det var mitt første dykk og Anne Mona ikke hadde dykket på en stund ble skipperen selv med oss ned og viste oss rundt. Og godt var det for vi svømte rundt, over og inni vraket! En noe surrealistisk opplevelse. Han hadde også med seg undervannskamera, så vi har bevis ;) Dessverre var det litt internett problemer igjen, så jeg har bare fått et av bildene fra Anne Mona, det var flere flotte bilder der! Skal legge ut mer når internetten samarbeider lenge nok til at jeg får de!

Dykkin_p__lena.jpg

Dykk nummer to gikk ned til et korallrev der de var på jakt etter hummer til lunsj, dessverre ble det ingenting, men jeg var godt fornøyd med å se på fargene og fiskene jeg altså!

Etter dykkene tok de søte australske menneskene fram sjampanjen og delte med oss som ikke hadde tenkt så langt ;) Vi ble også invitert med av skipperen til å ta noen øl på ettermiddagen, så sagt som gjort, og vi troppet opp til godt øl, godt selskap og etterhvert god mat. Og da vi skulle gå viste det seg at hele regninga for gildet allerede var betalt av skipperen! Jeg tror ikke han tjente spesielt mye på å ha oss med på dykketur etter det, men som de fattige backpackerne vi er så var vi takknemlige vi altså! Og jeg tror han var godt fornøyd med å ha selskap av to norske jenter, siden han for anledningen hadde kledd seg i norsk genser og norske sokker!

Fredag satte Anne Mona kursen for Sydney for å møte sin kjære og jeg ble igjen i Bunbury alene. Hvis noen skulle lure så går det helt fint ;) Jeg har satt kursen i retning Perth nå, og får se om jeg kan få tida til å gå der, før det er tid for å prøve wwoofing på nytt uti midten av neste uka, da på en gård med hester!

DSC_0358.jpg

DSC_0345.jpg

DSC_0325.jpg

Posted by lenebli 13:31 Archived in Australia Comments (2)

Et nytt, ikke så velykket forsøk på wwoofing!

Siden jeg er godt i gang og har gratis internett tilgang blir det enda et innlegg i dag :)

sunny 30 °C

Etter å ha fortlatt herlige Esperance (som man jo helst bør like, siden man kun har to muligheter til å komme seg derfra i løpet av uka med mindre man har bil) satte vi på ny kursen for Albany. Men denne gangen bare for en natt, siden det vårt endelige mål for denne turen var Denmark. Vi kunne jo rett og slett ikke reist rett gjennom uten å stoppe, og før vi reiste følte vi oss veldig hjemme der, for hva fant vi på butikken? Joda, der hadde de brunost fra Tine, forkledd som ”ski queen!” Og la oss sid et sånn, i dagene som fulgte trengte vi absolutt trøsten brunosten ga, men det kommer i historien om vårt neste wwoofing sted ;)

DSC_0278.jpg

Denmark var et.... alternativt sted.. noe vi ble advart om på forhånd. Her samles det masse alternative mennesker, og vi endte til og med opp med å overvære en trommefest ved vårjevndøgn. Ikke vet jeg helt hva de prøvde å gjøre med trommene sine, men de holdt ut i 3,5timer!
DSC_0258.jpg
Imponerende utholdenhet!

Så kom mandagen da vi skulle bli plukket opp av den nye wwoofing verten vår. En alenefar på en marronfarm mellom Denmark og Walpole. Vi satt utenfor den lokale butikken, godt fornøyd med vår nyinnkjøpte brunost og ventet. Litt forsein kom en halv-shabby mann på noen og femti bort til oss og presenterte seg, og lurte på om vi var de norske jentene. Allerede på handlerunden ante det oss at mannen var en smule sær, distre og ja.... Litt senere, i bilen som var minst 25 år gammel, spurte Anne Mona hvor gamle barna var... og der fikk vi plutselig hele historien om hvordan kona hadde gått fra ham for 8 måneder siden, helt ut av det blå. Og derfra fortsatte det, og fortsatte det, og fortsatte det i det uendelige! I løpet av den timelange kjøreturen hadde vi fått over halve livshistorien hans og hele livshistorien til begge foreldrene!

Vi kom nå etterhvert fram til gården, og i huset gjorde vi en ny oppdagelse. ”Rommet vårt” var en madrass på gulvet, bak et forheng rett utenfor døra til rommet til gutten i huset som sov med døra åpen.. badene hadde neppe blitt vasket siden kona dro, det var generelt best å gå med sko på innendørs og mannen kunne bare lage en mengde mat uavhengig om det var 3 eller 5 personer til stedet.
Noen som skjønner hvorfor vi fant trøst i brunosten vår til lunsj hver dag?
DSC_0044.jpg

Allerede etter første dagen hadde vi egentlig fått nok, og innen dag to var vi bestemte på at en uke skulle vi iallefall ikke være. Så vi fikk lirket inn (mellom en ny lang ramse om ex-kona og hvor håpløse barna var) at vi gjerne ville bli til lørdag hvis det var greit ;) Og heldigvis var det plass på bussen lørdag morgen!

Det eneste som var trist var å dra fra barna i et hus der det ikke akkurat var lett å være barn. Mannen overlot en stor del av husarbeidet til barna, samtdig som han konstant klaget på hvor håpløse de var. Barnevernspedagogen i Anne Mona fikk kjørt seg hardt, men til syvende og sist var det ikke så mye vi fikk gjort annet enn å ta oss litt av de så lenge vi var der. Noe som resulterte i at Anne Mona ble guttens dansepartner på dansetrening. Vi er vel fortsatt litt usikre på hva de egentlig danset, det minnet mest om en blanding av gammeldans og ballroom. Anne Mona klarte seg imidlertid fint, selv om hun nok var i høyeste laget for dansepartneren. Jeg var bare fornøyd med å klare og lure meg unna dansing med den gale bonden!

56DSC_0288.jpg

Så hva gjorde vi der? Egentlig ikke så veldig mye. Vi hjalp til med Marron et par timer om dagen, og en morgen måtte vi tidlig opp for å hjelpe til med pakking. Ellers var det mest fulltid som terapeut, der vi etterhvert ble klar over at det ikke spillte noen rolle om vi faktisk svarte eller ikke, mannen klarte like godt å snakke i flere timer uten vår hjelp.!
DSC_0030.jpg
Så når Lørdagen kom og vi endelig kunne sette kursen til Bunbury var det med stor lettelse! Vi fikk imidlertid med oss Valley of the Giants før vi dro, med enorme trær og en flott tree top walk!

DSC_0086.jpg

DSC_0098.jpg

Posted by lenebli 12:53 Archived in Australia Tagged denmark walpole wwoofing tree_top_walk valley_of_giants Comments (0)

Esperance continued...

sent men godt!

sunny 33 °C

Etter et par tre, fem problemer med blogg og internett er jeg endelig tilbake :)Her kommer siste delen av eventyret fra Esperance, skrevet for over en uke siden. Videre oppdateringer kommer etterhvert. Akkurat nå sitter jeg på bussen fra Bunbury opp til Perth, og siden jeg kjører luksus har de gratis internett på bussen ;) Flotte greier med andre ord!

Esperance continued

Lørdagens tupperware party ble veldig hyggelig, om enn noe utradisjonelt. Tupperwarepartiet viste seg å bestå av champagne (og ikke i brus form), god mat og sosialt samvær! Noe må man vel finne på her ute i ødemarken. Til slutt ble det også satt på Mary Poppins film til barna, men jeg tror det var de voksne som var mest entusiastiske!

Siden være kjære verter mente at vi hadde gjort så mye og jobbet så hardt (hvordan de enn nå hadde kommet fram til den konklusjonen) ble det en ordentlig slapp søndag, som i stor grad gikk ut på å spise god mat og være sosiale. Middagen på søndag ble norsk, med hjemmelagde karbonader, kokte poteter, brun saus og kålstappe. Vi følte kanskje ikke helt vi hadde alle ingredienser vi trengte, men trøstet oss med at det ble godt og at ingen andre visste hvordan det egentlig skulle smake heller!

Norsk_matlaging.jpg
I sving på kjøkkenet!
Norsk_mat.jpg
God stemning, og den "norske" maten falt i smak :)

Mandagen ble vi med Ric (ikke Rich som jeg trodde) ut på oppdrag, han har ett eget enmannsfirma der han jobber med å legge asfalt, sement og diverse, og denne mandagen skulle han rett og slett lage en mur (men denne gangen uten sement i, så det var rett og slett bare hule blokker som vi fyllte med sand). Vi var visstnok til stor hjelp, selv om det ikke akkurat føltes sånn ut i starten. Slitsomt var det iallefall å lempe sand oppi disse blokkene, men det var godt å faktisk føle at vi gjorde noe for kost og losjien vår da, for det har jo ikke vært altfor mye av det. Så klokka 5 var det ”beer time”, som rett og slett bare betyr ”nå gidder vi ikke mer, vi drar hjem og tar en øl”. Den viste seg å komme tidligere og tidligere utover i uka!

På tirsdag bar det tilbake til muren, og mannen som skulle kjøre ”bobcat’n” (husker ikke noe godt norsk ord for det, liten gravemaskin på hjul som kan snu på en femøring) var ikke akkurat den mest pålitelige mannen noen av oss har møtt. Først kan han ikke komme når han har sagt han skal komme, gidder ikke ringe. Kommer 30 min forsinket til den nye tiden han har oppgitt for så å stikke etter en time (før vi er ferdig) med beskjed om at han kommer tilbake igjen om en time. Da ble det plutselig ”beer time” igjen gitt, ikke så lett å forholde seg til noe sånt. Men vi fikk iallefall ros da!

Så begynte det å regne, og regne, og regne litt til. Så de neste dagene ble det ikke noe særlig uteaktiviteter gitt, mer innekos med en 5 katter og en søt liten hund som faktisk var mindre enn de fleste kattene.
Fredag morgen var det på tide å sette kursen vestover igjen langs kysten, først et stopp igjen i Albany og så videre til Danmark (ok, så Denmark da, men uansett) der vi er nå! En liten, søt og noe eksentrisk by, der hippielivet fortsatt leves av en del. Uansett er skal vi bare være her til mandag da vi blir plukket opp i båt av vår nye wwoofing-vert! Han holder til ikke så langt fra Denmark. Vi får se om han er like hyggelig som våre første verter :)

Også var det bildene som egentlig skulle ha vært med forrige innlegg, men som pga internett problemer kommer her istedet ;)

Knickers.jpg
Knickers, Nikki, Noodles... Kjært barn mange navn, men en fantastisk søt liten hund var det. Med nydelige øredobber, siden hun hadde operert ørene :P

leking.jpg

Leking på stranda, Knickers var med til enhver tid, så lenge hun fikk lov!

Fisking_p__stranda.jpg

Anne Mona godt i gang med havfisking!

Anne_Mona_bursdag.jpgPavlova_Magic.jpg
Anne Mona sin bursdag ble behørig feiret! Pavlova er en kjent australsk dessert, som rett og slett blir kjøpt i et egg som magisk nok blir forvandlet til en kake ;)

kj_ring_p__stranda.jpg
kj_ring_p__stranda_2.jpg
I Australia kan man da altså kjøre på stranda, i mil etter mil, og det er omtrent som å kjøre på en middels god norsk vei!

fin_strand.jpgStranda.jpgstranda2.jpg

Posted by lenebli 12:16 Archived in Australia Comments (0)

Wwoofing in Esperance.

Uten bilder, for macdonalds her har veldig treig internettlinje.

semi-overcast 26 °C

Så da kom vi oss endelig til Esperance som er en liten søt by sør-øst i vest australia. Vi satt på bussen og lurte på om noen egentlig kom for å hente oss, for vi hadde bare snakket med datteren i huset på telefonen for å fortelle når vi kom. Da vi sto på bussholdeplassen lurte vi litt på hva vi skulle gjøre hvis de ikke kom, men så kom det en søt hyggelig nederlandsk jente bort og lurte på om vi var de to norske som skulle på wwoofing. Det var jo oss det, så da var det bare å vente. Plutselig kommer det en liten dame hoppende og teller til tre, og antar at det er oss hun skal hente, noe som jo selvfølgelig stemte. Så vi tar sekkene og kommer oss inn i en firhjulstrekker (som nesten trengtes for å komme oss til gården deres) og vi kjører inn i solnedgangen (nesten bokstavelig talt)

Vel fremme får vi møte både mannen og datteren i huset, og vi får en veldig god middag, og ikke minst hjemmebrygget øl med chilli i (chilybeer) som vi etterhvert skal bli godt kjent med. Man kan jo ikke avslutte en arbeidsdag i Australia uten å ta en øl må vite!
Vi får et søtt lite rom som vi deler med den nederlandske jenta også, og det er utrolig stille her ute, så vi sover utrolig godt her ute! Og stjernehimmelen er helt fantastisk. Vi ser til og med orions-belte, den er bare litt opp ned og bak fram :)

Så hva jobber vi egentlig med som wwoofere, sannheten her er egentlig at vi ikke har altfor mye å gjøre! Når vi ringte advarte de oss nemlig, de hadde ikke altfor mye å gjøre, men hvis vi ikke var redde for at vi kom til å kjede oss var det bare å komme (mannen satt i bakgrunnen og sa ”ikke si nei da, ikke si nei da!”) Så vi har gjort litt forebyggende arbeid, luka noe padocker (for det er jo økologisk, altså ingen sprøytemiddler) og diverse. Også gjør tar vi all oppvasken hver morgen, siden varmtvannet bare er på noen få timer i døgnet! Det største problemet med å jobb utendørs her er alle marshflies’ene, som rett og slett minner om god gammaldags klegg! Jeg er tydeligvis en smule allergisk, for foreløpig er jeg den eneste med svære røde merker som klør, men kortison virker tydeligvis mot det også!

Siden de søte, hyggelige menneskene våre (jen og rick, i slutten av 40 begynnelsen av 50-årene) syntes at vi hadde jobbet litt hardt siden vi kom på mandag (den 7.), og tross alt nesten jobbet noen timer både tirsdag og onsdag, så vi tok rett og slett en stor stranddag der vi rett og slett kjørte på stranda! Veien var altså stranda, og hvis du følte for det, eller så en kul bølge du ville surfe var det bare å stoppe! Det var rett og slett fantastisk, og vi fikk se noen veldig fine strender.

Etter den lange kjøreturen rundt til de andre strendene i nasjonalparken stoppet vi på veien (les:stranda) for å spise lunsj. Da satte våre kjære verter opp en liten søt propangrill (Roar, du skulle ha hatt den til å ha med på tur) og lagde noen utrolig gode pølser, og med råkostsalat, chillisaus (hjemmelagd) og brød til ble det en utrolig god lunsj. Og etterpå måtte vi selvfølgelig prøve surfing, og vi prøvde, og vi prøvde, og vi prøvde og vi prøvde men jeg vil ikke påstå at vi ble spesielt flinke til det allikevel. Men moro var det iallefall, og god trening (mest sannsynlig største antall armhevinger jeg har tatt på mange år mens jeg prøvde å komme meg opp på brettet).
På kvelden fant vi ut hvorfor det hadde vært så greit å være i vannet i flere timer, for det viste seg at temperaturen hadde vært rundt 38 grader, og selvom det var overskyet så var det rett og slett fortsatt varmt! Og på kvelden ble det i grunn bare ikke så mye kaldere så middag var ikke det noen av oss egentlig hadde lyst til å lage, så derfor ble det pannekaker (med grønnsaker i noen av de, som var sært) lagd på grillen (eller barbien som de sier her, jeg kommer ikke over barbiedukken jeg altså!). Og selvfølgelig litt hjemmelagd chilli-øl til, noe som faktisk er utrolig godt i varmen.

Fredag morgen reiste vi på surfing igjen for Rick mente at vi trente litt mer trening på det her, for vi var ikke spesielt flinke! Så da satte vi igang igjen rundt kl 8 og holdt på et par timer, og det var fortsatt god trening. Jeg kom meg fortsatt ikke opp, men denne gangen fikk jeg iallefall brettet til å gå oppå bølgen så jeg fikk opp farta innover. I tillegg fikk jeg en hel haug med blåmerker, en tå som kjennes ut som den er forstua og et blødende sår på hånda, men men, hva gjør man ikke for å prøve og gjøre seg mest mulig australsk!? Moro var det uansett, og hvis jeg får sjansen så kommer jeg nok til å prøve igjen. Neste stopp nå er at Rick skal vise oss videoopptak og fortelle oss hva vi gjør feil. Det blir nok interessant, men jeg er usikker på om det kommer til å hjelpe. Jeg skjønner hva jeg skal gjøre inni hodet mitt, dessverre følger ikke resten av kroppen helt med!

I dag har vi tatt turen til senter av Esperance med Jan, siden hun skulle jobbe et par timer. Så nå sitter vi på macdonalds med kaffe og muffin og prøver å bruke internett. Den er veldig veldig treig, derfor blir det ikke noen bilder denne gangen.

I kveld skal vi på tupperwareparty av alle ting. Jan advarte verten om at verken hun eller jentene som ble med kom til å kjøpe noe, men vi var visst velkomne allikevel. Og det var visst mest hyggelig og sosialt. De trenger vel kanskje det ute i ødemarka der vi egentlig bor :)

Vi regner med å bli her til fredag igjen, og håper vi finner et nytt wwoofing sted innen da!

Posted by lenebli 09:50 Archived in Australia Tagged western_australia esperance wwoofing Comments (0)

(Entries 26 - 30 of 50) « Page 1 2 3 4 5 [6] 7 8 9 10 »